Dette er det som står på wikipedia om boken denne plansjen er hentet fra.
De humani corporis fabrica libri septem (Om oppbyggingen av det menneskelige legeme i syv bøker) er en lærebok om den menneskelige anatomi som ble skrevet av Andreas Vesalius (1514–1564) i 1543. Boken var et mesterverk på 712 sider som omhandlet og viste bilder på alt fra menneskets skjelett og de indre organene til dets sirkulasjonssystem og musklenes oppbygging.
Andreas Vesalius.
Boken er basert på Vesalius’ forelesninger ved Universitetet i Padova hvor han avvek fra den vanlige praksis ved å dissekere et lik for illustrere hva han analyserte. Boken presenterte en omsorgsfull undersøkelse av organene og den menneskelige kropps komplette struktur. Dette ville ikke ha vært mulig uten de mange framganger som hadde skjedd i løpet av renessansen, inkludert både de kunstneriske framganger og trykkekunstens tekniske utvikling. På grunn av dette var han i stand til å fremstille illustrasjoner som var overlegent bedre enn noe som tidligere hadde vært produsert på dette området.
Fabrica korrigerte noen av den greske legen og anatomen fra antikken, Claudius Galenus’ verste feil, blant annet antagelsen at store blodårene hadde sin opprinnelse i leveren. Selv med store forbedringer opprettholdt Vesalius flere av Galenus’ feilslutninger som eksempelvis ideen om at det var en annen type blod som fløt gjennom venene enn gjennom arteriene. Det var ikke før William Harveys arbeid på blodsirkulasjonen at denne misforståelsen av Galenus’ ville bli korrigert i Europa.
Vesalius fikk verket utgitt da han var kun 28 år gammel, og han tok på seg store anstrengelser for å sikre verkets kvalitet. Mange av illustrasjonene ble gjort av kunstnere og håndverkere på bestilling, tegningene i de to første bøkene ble gjort av Johannes Stephanus av Kalkar, en ansatt og elev av den store venetsiansk kunstneren Tizian, og var overlegent bedre enn tilsvarende anatomiske atlas i samtiden som ofte ble gjort av anatomilærerne selv. Tresnittene ble fraktet til Basel i Sveits ettersom Vesalius at verket skulle bli utgitt av en av de mest dyktige trykkere i sin tid, Joannis Oporini.
Suksessen med Fabrica sikret Vesalius’ økonomi og med tiden gjorde den ham også berømt. Han ble utpekt som lege for keiser Karl V av Det tysk-romerske rike; Vesalius hadde dedikert verket til herskeren og presentert for ham den første trykte utgaven, innbundet i silke i den keiserlige farge purpur og med spesielt håndmalte illustrasjoner som ikke ble gjort i noen annen kopi. Fabrica ble gitt ut på nytt i 1555.
En kopi av boken kledd i menneskeskinn ble donert til det amerikanske universitet Browns bibliotek John Hay Library av en tidligere student av det samme universitet. Bokens omslag er «polert til pusset til gyllent brunt» og, i henhold til de som har sett boken, ser den ut som fint lær. Å dekke bøker med menneskeskinn var ikke en uvanlig praksis for noen århundrer siden, det vil si å bruke huden til henrettede domfelte og fattigfolk som døde uten at noen gjorde krav på den avdøde.[1]